Etter femten års bruk ble tårnet tømt for vann og i årene som fulgte sto det ubrukt. Området rundt var mye besøkt av ungdom på jakt etter et sted å være og hadde et dårlig rykte blant foreldre på Nesodden. Tross dårlig rykte, indre forfall og et ytre preget av graffiti og manglende vedlikehold, var bygget attraktivt for organisasjoner som ønsket å gjøre noe med det.

Bildet av lokalet, Vanntårnet

I 1993 fikk Nesodden kunstforening disposisjonsrett over tårnet. Men for å få glede av disposisjonsretten måtte tårnet settes i stand, og til det trengtes penger og arbeidsvilje. Kunstforeningen begynte med å selge kunstkalendere og fikk inn litt over 70.000 kroner, et beløp langt under det som behøvdes. I 1996 bevilget kommunen 100.000 kroner til oppussingen. Tårnet måtte skures rent. Ikke bare var det fullt av skitt som hadde samlet seg opp gjennom årene, men veggene var innsmurt med sort bek for å unngå lekkasjer da det fungerte som vanntårn. Kloakk ble lagt, strøm installert og tårnet ble innredet med tre etasjer etter arkitekt Øystein Svebo`s tegninger. Taket ble tekket og ytterveggene malt. Etter mange dugnadstimer kunne vanntårnet endelig åpnes som kunstgalleri den 27. september 1997. Åpningen sammenfalt med Kulturisten, den årlige kulturuka på Nesodden. Omtrent førti kunstnere med tilknytning til stedet var representert på den første utstillingen.

 I 1996 ble en av ildsjelene bak arbeidet med Galleri Vanntårnet, Turid Helgesen, tildelt kommunens kulturpris. I 1998 gikk prisen til Nesodden kunstforening. Siden åpningen har galleriet presentert mange utstillinger, konserter og andre spennende arrangementer med stor spennvidde.  Området kan trygt sies å være rehabilitert i lokalbefolkningens øyne. Galleriet er blitt et møtested for folk fra hele Nesodden.